Dikterhjemmet

I anledning hundreårsdagen for Ibsens død, 23. mai 1906, gjenåpnet Ibsenmuseet et fullt tilbakeført dikterhjem med originalt interiør, opprinnelige farger og dekor.

  • Praesent commodo cursus magna, vel scelerisque nisl consectetur et. Ukjent
    Praesent commodo cursus magna, vel scelerisque nisl consectetur et. Ukjent

Ibsens dramaer oppføres på scener verden rundt, men her var det han levde og diktet sine siste dramatiske verker. I Arbins gate er det mulig å få et blikk inn bak fasaden hos den aldrende dikteren.

Det ligger et omfattende arbeid til grunn for å gjenskape Henrik Ibsens hjem. Takket være økonomisk støtte, velvilje fra givere og utlånere, nitid innsats fra museets fagpersonale, og dyktige håndverkere er det skapt et autentisk inntrykk av dikterhjemmet. Møbler er brakt tilbake, mens gulv, vegger, tak og overflater er rekonstruert etter bygningsarkeologiske undersøkelser supplert med en rekke historiske kilder. Duker, gardiner og portierer hvor tekstilene var merket av tiden er blitt vevd opp nøyaktig likt de opprinnelige.

Da skulde fagre Digte Svinge sig fra mit bryst, Da skulde frit jeg seile Som Fuglen mod Skyens Kyst. Og alle de spendte Syner Blev til en Enhedens Klang; Thi Livets fagreste Syner Speiled sig i min Sang.

Ibsens dikt Til den Eneste skrevet til Suzannah Thoresen, som sa ja, og ble Suzannah Ibsen.

Da Suzannah Ibsen døde i 1914 ble hjemmet oppløst og inventaret spredd. Kristiania kommune overtok Henrik Ibsens arbeidsværelse og soveværelse, og deponerte det hele ved Norsk Folkemuseum. Fylkesmuseet i Skien (nå: Telemark museum) mottok biblioteket og Ibsenhuset (nå: Grimstad bys museer) fikk spiseværelset. Det øvrige inventar beholdt familien selv.

I 1990 tok skuespiller Knut Wigert initiativ til å leie leiligheten, med et ønske om å gjøre den tilgjengelig for publikum. Som grunnlag for videre restaurering ble det gjort prøver som dokumenterte de viktigste rommene i leiligheten. Norsk Folkemuseum overtok driftsansvaret i 1993, og arbeidsværelset ble tilbakeført, men begrensede midler og manglende originale gjenstander gjorde at bare arbeidsværelset fikk en fullverdig presentasjon.

Ibsenfamilien har bidratt sterkt til det heldige resultat. Ambassadør Tancred Ibsen lånte ut og donerte en stor mengde personlige eiendeler etter oldefaren, og hans fetter skuespiller Joen Bille har i en årrekke hjulpet oss med å lokalisere og kjøpe tilbake originalt inventar.

Finansiell bistand: KKD, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, Ibsen-året 2006.